Spis og nyt

Det pågår en debatt i Skandinavia om hva som er best å spise, fett eller karbohydrater. Som alltid er argumentene veldig ensidige og den ene siden nekter å lytte på den andre.

– Det er uheldig at debatten har blitt så svarthvit. Vi trenger både karbohydrater og fett for å ha det bra, akkurat som vi trenger proteiner, vitaminer og mineraler. Men det skal være riktig type og i riktig mengde, sier Mai-Lis Hellénius, lege og professor ved Karolinska Institutet.

– Det som ikke har kommet frem er at det er forskjell på fett. Nå er det de dårlige fetttypene som spises. Det merker vi på pasientene som kommer til Hjerteklinikken her hos oss. Blodfettverdiene er innimellom like høye som på 70-tallet.

Mai-Lis vil hverken hylle fett eller karbohydrater. Begge er nødvendig i passe mengde og av riktig type. Grovt brød, frukt og grønnsaker inneholder gode karbohydrater. Brus og godteri gjør det ikke.

Olivenolje, fet fisk, avokado og nøtter inneholder sunt fett, det gjør ikke pølser og bacon.

– Jeg synes også at debatten om karbohydrater bør nyanseres. Det er ikke bra å spise for mye karbohydrater, og å fylle hele tallerkenen med pasta eller potet er direkte usunt. Men å avstå helt fra karbohydrater er også feil. Å få i seg det sukkeret som finnes i en pære er noe helt annet enn å spise motsvarende mengde sukker i form av sukkerbiter. I frukten finnes fibre, vitaminer og antioksidanter som kroppen trenger.


Skandinavene er veldig trendfølsomme når det handler om kosthold og ernæringsråd, mener Mai-Lis. På godt og vondt. Godt for at vi er åpne for nye matvarer og vil spise sunt. Vondt fordi vi har blitt så engstelige når det kommer til mat og gjerne hører på dem som prater høyest.

– Det er ikke lett å vite hva som er riktig ettersom pendelen svinger kraftig og det som gjelder den ene uken er helt feil den neste. Dessuten er ekstreme dietter uansett umulig å følge over tid. Derfor bruker jeg i jobben med pasienter å oppfordre til små, men daglige endringer.

– Jeg vet at jeg høres kjedelig ut når jeg sier at vi er altetende, men slik er det. Vi må spise variert for å ha det bra, og vi må røre på oss for å kunne spise slik at vi får i oss alt vi trenger.

Mai-Lis synes det snakkes alt for mye om hva vi veier i stedet for hvor mye vi beveger på oss.

– Et par kilo overvekt spiller ikke så stor rolle, det er hvor fettet sitter som betyr noe. Spesielt magefettet bør man se opp for. Og man må sørge for å bevege på seg. Har man et stillesittende arbeid holder det ikke å trene et par ganger i uken. Man må røre på seg hver dag. Både i det små, som å stå og snakke i telefonen eller gå bort til kollegaen din i stedet for å sende e-post. I den store sammenhengen gjelder det å ta trappene i stedet for heisen eller gå seg en tur i lunsjen.

Selv er Mai-Lis en stort fan av middelhavskosten. Den har det sterkeste vitenskapelige kortet og er så nær en sunn måte å spise på man kommer, anser hun.


– Vi vet fra studier av mennesker som spiser middelhavsmat at de lever lengre, har mindre hjerte- og karsykdommer og mindre kreft enn for eksempel de som lever på den nordiske kosten. Den består tradisjonelt av mye kjøtt og meieriprodukter. Det er kombinasjonen av umettet fett som er så bra; olivenolje, belgvekster, nøtter samt mye fisk og skalldyr.

– Middelhavsmaten er i tillegg veldig god på smak og enkel å tilberede. Det er også viktig. Man skal ikke ta bort gleden og nytelsen rundt maten. Det skal være hyggelig og stemningsfullt å spise. Å gjøre spising til noe trist og elendig holder ikke i lengden.

Tekst: Inger Sundelin

Foto: Ulf Siborn