Vanlige kneskader på treningssenteret - SATS
Til sats.no
Bli medlem

Vanlige kneskader på treningssenteret

Vanlige kneskader på treningssenteret

Knærne er et av områdene man ofte får plager når man trener. SATS fysioterapeut Dennis Schirmer beskriver noen av de vanligste skadene og hvordan du kan behandle dem.

Dennis Schirmer. Leg. Sjukgymnast, Specialist i Idrottsmedicin
26. februar 2018

To typer skader

Kneskader kan hovedsak deles i to kategorier, akutte skader og skader fra overbelastning. Akutte skader forekommer i forbindelse med idrett eller slag mot kneet, for eksempel om man faller. Overbelastningsskader skyldes av at du over tid trener for hardt i forhold til styrken i vevet eller den naturlige aldringsprosessen. I visse tilfeller kan begge deler spille inn. De aller fleste kneskader, inkludert de som forekommer som en konsekvens av alder, er forbigående og kan behandles. 

Meniskskader

I begge knær har man to menisker, en på innsiden og en på utsiden. Menisken er formet som halvmåner og fungerer som støtdempere og trykkfordeler mellom låret og leggen. Symptomene på meniskskader er vanligvis tydelige. De kjennetegnes av en belastningsrelatert smerte på kneets inn- eller utside og en lett hevelse i leddet. Smerten blir ofte verre ved å bøye kneleddet helt, eller ved å sitte på huk eller gå ned en trapp. Låsninger i kneet er andre symptomer på meniskskader, men er mer uvanlig.

Forekomst av meniskskader kan være både akutt eller komme snikende over tid. Om plagene kommer over tid er det sannsynligvis på grunn av alder, spesielt i 40-årene. Akuttskader oppstår eksempelvis ved at kneet vris samtidig som det er bøyd og belastes av kroppsvekten.

Behandling:

De fleste meniskplager behandles gjennom aktiv treningsrehabilitering som regel tar tre måneder. Fokuset er å trene opp styrken og stabiliteten rundt kneleddet.

En del personer opereres ved bruk av kikkhullskirurgi. Avhengig av skaden sys menisken sammen eller så tas skadede deler bort. Om menisken sys tar rehabiliteringen fire til seks måneder, mens dersom skadede deler tas bort går det omtrent seks til åtte uker.

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS)

PFSS er en overbelastningsskade mellom kneskålen og lårbenet. Det kan forekomme dersom man har økt mengden bentrening markant og raskt. Hovedsymptomet ved PFSS er smerter på i og rundt kneskålen. Det merkes spesielt ved bentrening, men kan også kjennes ved hvile. Å sitte lenge med bøyde knær kan fremprovosere smerten. Bilkjøring, lange arbeidsdager på kontor g kinobesøk er eksempel på aktiviteter som kan være plagsomme. Til forskjell fra meniskskadenes tydelig symptom er PFSS ofte mer diffus og kan være vanskelig å beskrive for den som påvirkes.

Behandling:

Prognosen ved PFSS er god, men rehabilitering tar ofte lang tid, mellom 3-12 måneder avhengig av hvor vondt man har. Det går som regel bra å fortsette treningen, men styrketrening bør tilpasses forutsetningene og rehabilitering går raskere om man i en periode avstår fra løping og hopping.

Seneskader/Hopperkne

Musklene rundt kneleddet kan også skades og gi symptomer som smerte og stølhet. Et vanlig eksempel er kneskålsenen mellom kneskålens nedre del og skinnebeinet som blir rammet. Kneskålsenen kan bli øm om man øker treningsmengden med hopp og retningsforandringer, og man får det vi kaller hopperkne (jumper’s knee). I begynnelsen er det sannsynligvis en betennelse i senen og senere kan det gå til at plagene kommer fra arrvevet.

Plager i senen betraktes som overbelastningsskader. Selv om man husker et tydelig tilfelle da smertene oppstod fantes det sannsynligvis allerede forandringer i senen forårsaket dette.

Behandling:

Hvis man har fått hopperkne trenger man først og fremst å hvile fra hopptrening, helst også fra rask løping og retningsforandringer. Med gradvis trening, der både belastningen og hastigheten i treningen økes sakte, er prognosen god, men man bør påregne en rehabiliteringstid på 3-6 måneder.

Løperkne

Løperkne kjennetegnes ved smerte på utsiden av kneet som ofte forekommer etter at man har løpt en stund. Det skyldes økt friksjon mellom iliotibialbåndet og lårbeinet - det vil si at båndet gnisser mot beinfremspringet på yttersiden av lårbeinet. Friksjonen forårsaker en betennelse i området. Å løpe på hardt underlag bruker å gi flere symptomer enn om man løper på mykt underlag. Smertene forverres hvis man fortsetter å løpe når man begynner å føle smertene.

Behandling:

Hvis man tar tak i problemet raskt tar rehabiliteringen av løperkne noen uker. Å redusere løpemengden markant eller hvile helt er en forutsetning for å bli frisk raskt. Det gir også mer tid til alternativ styrketrening og stabiliserende trening for musklene i beinet. Et godt råd er å gjennomføre en løpeanalyse hos en fysioterapeut og få hjelp til å forbedre eventuelle svakheter rundt foten, kne og hofte som kan være årsaken til plagene.   

Leddbåndsskade

Ethvert kne har to leddbånd. De strekker seg mellom lårbeinet og leggen på inn- og utsiden av kneet. Leddbåndskader forekommer akutt om leggen vinkles innover eller utover i forhold til låret. Det er vanligst i kontaktsport som fotball, håndball og ishockey, men kan også forekomme om man vrir kneet på trening, for eksempel på en gruppetime. Symptomene er en følelse av ustabilitet i kneet og ømhet rundt kneet. Det kan ofte være vanskelig å gå på benet i begynnelsen. 

Behandling:

Man kommer som regel helt tilbake etter en leddbåndskade. Idrettsutøvere er tilbake i konkurranse fra 2-12 uker etter skaden oppstod avhengig av hvor alvorlig den var og hvilken idrett det er. Rehabiliteringen går ut på å bygge opp stabiliteten som man mistet ved hjelp av muskulatur rundt kneet. Leddbåndet i seg selv heles ganske langsomt og det kan ta opptil et år før det er bra igjen. Derfor kan det forekomme symptomer i ganske lang tid etter uhellet selv om kneet fungerer bra i hverdagen.

Kjenner du igjen symptomene?

Hvis du kjenner igjen noen av symptomene fra dine egne knær kan det være på tide å bestille tid hos en fysioterapeut og få knærne undersøkt. Fysioterapeuter er gode på behandling av slike typer skader. Etter å ha undersøkt kneet og stilt en diagnose hjelper fysioterapeuten med et tilpasset treningsprogram og behandling. Målet er selvfølgelig å få bort smertene, men også å forhindre at smertene kommer tilbake ved forebyggende trening. Å styrke og trene opp musklene rundt kneet er den beste måten å forhindre at smertene kommer tilbake.

Se vårt utvalg og sett sammen ditt eget medlemskap!

Bli medlem

Helse

Trening

Les mer om Trening →