Ina trente seg frisk fra depresjon
Til sats.no
Bli medlem

Ina trente seg frisk fra depresjon

Langvarig negativt stress førte Ina inn i en depresjon. Trening ble redningen og det som gav henne livsgnisten tilbake.

SATS
SATS
25. september 2019

- Jeg trengte noe som distraherte meg fra smerten

De fleste av oss kjenner på den berømmelige dørstokkmila, men for de som lider av depresjon er det flere, mer alvorlige hindre på veien. Frykt, skam, uro og sosial angst kan gjøre det nærmest umulig å i det hele tatt komme seg ut av døren i løpet av en dag.

Men trangen til å distrahere seg fra vonde tanker, indre smerte og fortvilelse kan også være en sterk motivasjon til fysisk aktivitet og ble veien Ina fant ut av depresjonen.

- Hvordan klarte du å finne styrke og motivasjon til å faktisk oppsøke et treningssenter i din situasjon?

- Jeg hadde det så vondt inni meg at jeg måtte gjøre noe med det. Siden jeg ikke klarte å løse situasjonen lette jeg etter en mulighet som kunne distrahere meg fra denne vedvarende fortvilelsen. Eller i det minste noe som gjorde at jeg av og til hadde vondt et annet sted enn inni meg. Det kan høres ut som den sprøeste grunn til å melde seg inn på et treningssenter, men det hjalp meg!

Ina er ikke i tvil om at alle deprimerte burde ta steget ut av eget hus og egen sykdom, og inn på et treningssenter eller bare i aktivitet. Hun merket effekten allerede etter første gruppetime:

- Etter min første gruppetime var jeg så støl at jeg helt glemte å være frustrert. Det var mye bedre å være støl enn frustrert, stølheten tok bort noe av smerten i sjelen min. Og det var en sterk motivasjon til å stå på, til tross for at det var tøft å komme seg gjennom en gruppetime.

Inas tips til å komme ut av passiviteten og inn i aktiv handling

  • Finn en aktivitet du liker. Når du finner en aktivitet du liker belønnes du med endorfiner som får deg til å føle deg bedre.
  • Gir deg tid å finne riktig personlig trener. De personlige trenerne er like forskjellige som gruppetimene eller idrettsgrener. Ikke alle passer for deg. Det er lov å prøve forskjellige, det er viktig at kjemien stemmer.
  • Forsett å møte opp, selv på dårlige dager. Du behøver ikke å prestere på høyeste nivå. Det er stå på-viljen som gjør forskjellen, ikke prestasjonene. Forbedringene kommer litt etter litt.
  • Ikke blir overivrig. Lytt til kroppen og gi den tid til å bygge seg opp, det vil i det lange løp lønne seg og du unngår skader.
  • Vær ærlig med din PT. Dersom du trener med PT lønner det seg å være ærlig om hvordan du har det. Da kan han eller hun bedre tilrettelegge for deg.
  • Inas tips til alle personlige trenere: Husk at de med depresjon skygger unna oppmerksomhet og føler seg utilstrekkelig. Det hjelper å først skape en trygg ramme for treningen før dere fokuserer for mye på kroppen.

En PT gav meg tilbake troen på at jeg faktisk kunne klare noe

Ina prøvde noen tilfeldige gruppetimer først, men følte seg i starten ukomfortabel i en setting med andre mennesker. Ikke minst var det utfordrende for Ina å skulle trene styrke sammen i en større gruppe. Hun var overvektig og tenkte at hun ikke ville klare å henge med, selv på de enkleste øvelsene. Hun havnet tilfeldig borti en personlig trener på SATS, men var slett ikke overbevist:

Det var så fjernt for meg å skulle trene med en personlig trener. At jeg skulle stå ansikt til ansikt med en person som skulle observere kroppen min opp og ned mens jeg trente. Jeg følte meg veldig ukomfortabel, uten mulighet til å gjemme meg på bakerste rad.

Men starten med en personlig trener skulle vise seg å bli starten på veien tilbake til et liv med mening for Ina. 

Hvordan fikk en personlig trener så stor betydning for deg i den krevende prosessen du stod i?

- Etter noen uker hadde jeg kommet over skamterskelen og begynte å like å trene med min personlige trener. Han så potensialet mitt, og hjalp meg med å få selvtillit til egen prestasjon. Han så potensialet mitt, ryddet alle hindre og begrensninger ut av veien og gav meg en følelse av at jeg kunne klare å bli en bedre utgave av meg selv. Det hjalp meg til å se at livet faktisk bød på noen muligheter også for meg og at det kunne bli bedre.

Lyttet ikke til kroppen

Det ble en vanskelig balansegang i starten. Hodet skrek etter trening og da ble det lett å overse at kroppen bad henne hvile.

- Jeg trente 5-6 ganger i uken både med PT, gruppetimer og egentrening, og signaler fra kroppen ble overhørt. Det førte til et vanskelig og uønsket treningsopphold på grunn av en rygg som sa stopp.

Plutselig forsvant den viktigste ventilen for all frustrasjon, og Ina ble dratt inn i depresjonen igjen med full kraft.

- Hekseskuddet hadde ikke bare gitt meg uutholdelige smerter, det hadde også tatt treningen fra meg. Og det var både fysisk og psykisk vondt. Nå som treningen var borte følte jeg meg som i en blindgate uten mulighet til å snu. Som om noen hadde lagt et filter over livet mitt der alle gode følelser var revet bort, det var kun negative følelser igjen.

- Der glede skulle oppstå var bare tomrom og dette tomrommet ble en grøft mellom meg og alle andre som tilsynelatende gikk ubekymret gjennom livet. Derfor trakk jeg meg unna. Jeg klarte ikke leve opp til det jeg trodde samfunnet forventet av meg: å være positiv hele tiden, blid, tilfreds og full av selvtillit.

Måtte bremse en ekstremt stor treningsiver

Etter flere uker med tvangspause ble første turen til treningssenteret en sterk opplevelse for Ina.

- Til tross for at jeg var innom bare for å ta en prat med min personlige trener, så sendte stedet noen utrolig gode vibber til meg. Her satt alle mine positive opplevelser fra de siste månedene i veggene, de strålte tilbake på meg. Positive følelser var en så sjelden opplevelse ellers i livet mitt og opplevelsen ble derfor veldig sterk. Det var som å komme hjem etter en lang reise.

Ina leste seg opp om egen situasjon. Hun innså at hun var overtrent, og hadde oversett alle signaler som kroppen prøvde å fortelle henne. Hun bebreidet seg selv for ikke å ha sett symptomene som plaget henne. 

Inas treningsmål var å kunne trene så mye som mulig fordi det var det som holdt henne sammen psykisk. Tradisjonelt forbinder man kanskje en PT med en som pusher deg, men for hennes personlige trener på SATS Storo, Erik Eide Sunde, ble det viktig å bremse Ina de dagene hun selv ikke innså at hun burde lytte mer til kroppen enn det psykiske behovet for å lette på trykket gjennom hard trening.

Det beste med å bruke en personlig trener var at han hadde kontroll på treningen min. Spesielt på dager der jeg var ekstra nedfor og ukonsentrert, og kanskje overhørte kroppens signaler. Da tilpasset PT´en treningen og sørget for at jeg fikk full effekt psykisk og fysisk, uten å skade meg.

Sammen med sin personlige trener satte Ina opp en treningsplan som var ambisiøs nok til at hun fikk den psykiske effekten hun var blitt så avhengig av. Men like viktig var det at hennes personlige trener la inn hviledager i hennes treningsplan, slik at kroppen fikk restituert seg mellom treningsøktene og ikke ble skadet.

-Det var helt utrolig hvilken enorm forskjell det var om jeg trente eller ikke. Med treningen hadde jeg fått håpet tilbake og energien til å angripe det grunnleggende problemet.

Kontroll over eget liv

Etter hvert merket Ina hvordan hennes treningsmotivasjon endret seg. Hun trente ikke lenger bare for å ha det vondt et annet sted enn i sjelen sin, og heller ikke utelukkende for å senke stressnivået. Hun trente for å ta kontroll over noe i livet sitt. Målet var å kun la problemene slippe til i kontrollerte tidsvinduer og på tidspunkter som ikke ville ødelegge konsentrasjonen i tide og utide. På denne måten kom Ina seg etterhvert ut av passiviteten og inn i aktiv handling.

Professor Sapolsky ved Stanford University  er spesialist på stresshormoner og snakker om den biologiske siden av depresjoner, og hvordan deprimerte sliter med overproduksjon av stresshormoner. De deprimerte har stresshormoner i kroppen konstant, som hindrer at den delen av hjernen som får deg til å slappe av får bidra. Dette kan forklare hvorfor yoga, mindfullness og andre "lytt-innover"-øvelser ikke hadde noen effekt på Ina:

- Den type avslapningsøvelser irriterte meg bare ytterligere. Det var nesten som å forsøke å sette seg i yogastilling med lukkede øyne foran en vill bjørn som ville spise deg til lunsj. Det gjorde meg veldig stresset.

Det forklarer også hvorfor fysisk aktivitet med høy puls fungerte så bra for Ina. Høy puls skiller ut stresshormoner og gjorde Ina rolig og avslappet etterpå. Ved hard fysisk aktivitet frigjøres også endorfiner, som demper smerte og gir et løft i humøret. Det er med andre ord mange biologiske grunner til å trene!

Les også: Gruppetimen som garantert får opp pulsen!

Sunn sjel i et sunt legeme

Det er gjort utallige studier på fysisk aktivitet og depresjon, og ser man på summen av alle funnene er konklusjonen klar: Fysisk aktivitet har positiv effekt både for å hindre at depresjon oppstår og i behandling av depresjon.

Ole Petter Hjelle, hjerneforsker og fastlege, har skrevet boken "Sterk hjerne med aktiv kropp" og han beskriver hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen vår:

- Mange pasienter, både de som er sårbare for å utvikle depresjon og de som allerede har fått sykdommen, sliter med dårlig selvbilde og lav mestringstillit. Det vil si at de mangler selvtillit og troen på at de kan gjøre noe med situasjonen de er i. En endring av livsstil til et mer aktivt liv reduserer gjerne de negative tankene og gir den inaktive økt tro på seg selv. Pasientenes følelse av at de selv tar konkrete grep og gjør noe aktivt for å bli bedre, er kanskje den viktigste suksessfaktoren ved fysisk aktivitet.

Hvor mye må man trene for å oppnå effekt?

Det ligger i menneskets natur å lete etter den perfekte balansen mellom å oppnå mest mulig for minst mulig innsats. Og for deprimerte, som sliter med i det hele tatt å komme seg ut døren, vil ofte det første spørsmålet være «hvor mye må jeg trene for at det skal ha en effekt»? Hjelle viser til Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT-studien) i sin bok, som viser at det kreves langt mindre fysisk aktivitet for å forebygge depresjon enn for å behandle den. Det holder med én gåtur i uken for å unngå å bli deprimert, mens man bør ha minst tre økter med moderat intensitet for å behandle sykdommen. Studien fulgte 33 000 friske nordmenn i elleve år og resultatene er oppsiktsvekkende:

-Fysisk inaktivitet er en betydelig risikofaktor for depresjon. En inaktiv person hadde 44 % høyere risiko for å utvikle depresjon i løpet av de elleve årene, sammenliknet med en som var fysisk aktiv.

Et nytt liv

Et år etter første trening kunne Ina konkludere med at trening var blitt en inngrodd rutine som satt i ryggmargen hennes. Hun hadde blitt flinkere til å lytte til både kropp og hode, og ikke minst så hun hva treningen hadde gjort med depresjonen hennes. Trening tok vekten av skuldrene hennes. Og siden treningsmengden i tillegg hadde ført til en vektnedgang på 20 kg ble selvtilliten ytterligere styrket av de positive tilbakemeldingene både fra speilbildet og menneskene rundt henne.

Hun hadde fremdeles noen tunge dager, men treningen gjorde dem lettere og nå fantes også gode dager som ga mer balanse i livet. Inas beste råd til alle som sliter, er at kontinuerlig trening nytter. Bare fortsett å møte opp, vær tålmodig og det vil bli bedre litt etter litt.

Det ytre var kanskje den mest synlige endringen, men det egentlige mirakelet var at jeg hadde trent meg ut av depresjonen. Til tross for at omstendighetene stort sett var de samme hadde jeg likevel klart å finne tilbake til følelsen av å være et menneske som fortjente å leve.

Les også: 5 grunner til å trene med en personlig trener

Se vårt utvalg og sett sammen ditt eget medlemskap!

Bli medlem

Våre medlemmer

Her kan du finne inspirasjon fra våre medlemmer som har fått det til, og som deler sine tips og erfaringer.

Les mer om Våre medlemmer →